Jeg har bodd i Norge i snart 4 år. Akkurat nå prøver jeg å gjøre ferdig utdanning min, jeg går på universitetet og jeg håper at om en måned skal jeg forsvare oppgaven min, den alle siste oppgave. Veldig spennende, men jeg er så redd.
Det å være redd er ganske moro. Det er en følelse at jeg lært meg her i Norge, i Brasil har jeg aldri oppleved det. Jeg tror at det er noe med å leve på en ukjent situasjon, et ukjent land, et ukjent liv.
Jeg kommer til Norge på grunn av en fyr, en nordmann, etter kjærlighet (så klart). Etter ett år og åtte mnd var vi ikke sammen lenge, på den tiden jobbet jeg hos faren hans, og det var jo ikke bra, men da krise kom i fjord ble jeg satt ut fra jobb. Det var ok, da vi gikk fra verandre var jeg allerede på universitetet og har jo bestemt at i allfall det skulle jeg gjør ferdig før jeg reist tilbake til Brasil.
Noe mnd etter traff jeg en andre nordmann... foresket meg... vi flyttet sammen og skaffet oss en hund... nydelig.. min sønn. Og å leve i frykt, i hele universitetet opplevelse var jeg redd å ikke forsvaret, ikke gjør nok, ikke være bra nok, nå er snart ferdig og jeg er redd for å ikke finne meg jobb, om forhold jeg er i nå, for hunden min. Rar følelse... Jeg håper at det skal dra meg videre... alltid...
Ja, her skal jeg snakke litt om meg og litt om matlaging... Nye oppskrifter som kan være verdt å dele med dere, kanskje en kan risikere litt...
vi ses
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar